Selvskryt skal man høre på!

Gårsdagens EM-kamper bød på en hel del. Til dels god underholdning, flotte scoringer, kyniske hardtarbeidende italienere og tilstedeværende nerve hele veien. Men aller mest ga dagen meg muligheten til å plukke opp et rituale fra mine yngre dager.

Det er noe å venne seg til dette med at det er så mange lag med i EM. Jeg kan fortsatt mimre tilbake til de ”gode” gamle dager, da EM ble gjort opp mellom åtte lag. Da Frankrike gikk til topps i sitt hjemmemesterskap i 1984 for eksempel. Møte med en blomstrende Danmark og Frankrike med Platini i spissen. Åtte lag, to puljer og de to beste til semifinale. Ikke vanskelig å forstå at hver eneste kamp gjaldt uhyre mye.

I år er det hele litt annerledes. Med 24 lag totalt og ener og toer videre fra alle grupper + de fire beste treerne, betyr det at det fortsatt er romslig med muligheter for avansement til tross for tap i første kamp. På den ene siden kan en kanskje si at det blir mer åpent slik – kanskje? På den annen side betyr det at ikke hver eneste kamp må spilles med kniven på strupen.

Så, i går fikk vi se et Spania som overbeviste (mer eller mindre) med seier over Tsjekkia, mens Sverige ”bare” klarte ett poeng mot Irland. Ettersom Belgia står med ett tap etter første runde, og langt fra overbeviste mot Italia, er det fortsatt åpent som i denne gruppa.

Og Italia viste seg frem. Både med lekkert pasningsspill, totalt kontroll og kynisme. Men aller mest viste de frem kampvilje og lagånd. En solid lagseier og et varselskudd om at Italia ikke skal undervurderes i dette mesterskapet. Belgia derimot kan ikke beskrives som annet enn årets største skuffelse så langt i EM.

Likevel var nok det aller beste i går å ta et grep for underholdningens verdi hjemme i stua. Det er fortsatt mange av oss som husker hvordan det var i ”gamle” dager, i Bjørge Lilleliens dager. Da vi skrudde av lyden på tv og så kampen med lyden av radio’n og Lillelien på øret. En uslåelig kombinasjon.

Nå har jeg sannelig fått den anledning igjen. For det skal sies at det å høre Olav Traaen kommentere landskamper er en fryd og fornøyelse – et herlig engasjement og tilstedeværelse. Ukomplisert og rett frem. Og endelig fikk jeg nytte av pauseknappen på dekoderen min også – for å ved å pause sendingen noen sekunder på tv, fikk jeg synkronisert tv og DABradio perfekt.

Så var det bare å kose seg. Og, Traaen skuffet ikke. Igjen leverte han både engasjement og gullkorn – og vi avslutter dagens post med tre av de beste:

”Nå er Larsson så sint at han holder på å spise opp Whelan!”

”Det har ikke vært noe kunstverk for å si det sånn.” (Når Traaen beskriver kampen)

”Selvskryt skal man høre på!”

 

Snu kjerringa Dagbladet

 

 

 

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Fotball. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s